tirsdag 2. september 2014

 

Kornstad kirke (Tekst og fakta er hentet fra jubileumsskriftet Kornstad kirke 100 år, utgitt i 1971.)

Se Kornstad kirke på Youtube av Merete Bratseberg Aae.

Den gamle kirken
Statsarkivet i Trondheim opplyser at det skal ha vært holdt messe i Kornstad 17. juni i 1386. På Riksarkivet var man tilbøyelige til å tro at den gamle kirken som stod på Kornstad var bygd før 1386 og at det var denne som ble revet i 1871. Alternativt stod det en enda eldre kirke der tidligere.

Når det gjelder plasseringen av kirken, så var det snakk om to aktuelle steder; Kornstad og Silnes. Eide herred (kommune) hørte den gang til Kornstad og ble utskilt som eget herred i 1871.
Man hadde i gamle dager en urokkelig tro på forsynet, og da man flåtet kirketømret midt i fjorden mellom de to omtalte steder, skulle man ta det som sikkert, at der tømret drev i land, ders kulle man ta en utemt hest til å dra tømmerstokken, og der hvor hesten stoppet, der skulle kirken stå. Kirketømret drev i land litt vestenfor Skoltnesset på Kornstad, på Kåre C. Helsets eiendom. Og man spente da den utemte hesten for første tømmerstokken. Og hesten stoppet der hvor kirken siden ble bygget, ca. 25 meter nedenfor der som kirken nå står.

Kirken ble først bygget som langkirke, men i 1669 bygget man på to korsarmer. Kirken var uten indre loft og den hadde et lite tårn. Norge var forent med Danmark i 434 år, fra 1380 - 1814. Reformasjonen ble innført i 1537. Da inndro den danske kongen alle klostre og kirker til fordel for den danske krone, likeså all jord som hørte til. I 1725 solgte den danske kong Frederik IV Kornstad, Kvernes og Bremsnes kirke til Tage Castberg for 530 spesidaler. Men da han døde i 1733 og ikke hadde oppfylt de forpliktelser som var ham pålagt, gikk kirkene tilbake til kongen igjen. Kaptein i Infanteriet Christopher Lossius gjorde bud på kirkene og fikk så kongeskjøte på kirkene med tilliggende jordegods i 1762 for 1700 riksdaler.

A.M.Magerøy: "Da Chr. Lossius kjøpte kirken var den forfallen, han gjorde stor reparasjon, bygde tårn som fikk årstallet 1761 på spiret. Likeså ble det bygd to galleri (for mannspersoner). På altertavlen var malt: Jesus innstifter nattverden. Omkring altertavlen var satt fem trefigurer, trolig Moses og de fire evangelister. Denne altertavle var på Kongshaug i mange år, me nble litt over århundreskiftet solgt til en oppkjøper, og man vet ikke hvor den befinner seg. En innskrift viste at altertavlen var en sælebotsgave i 1638 etter kongelig gjestgiver på Smørholmen, Ole Olsen Helt."

(Mer om den gamle kirken kan leses i heftet "Kornstad kirke 100 år".)

Utenfor kirkedøren stod gapestokken - et torturredskap hvor man ble satt fast for visse forseeleseer og ikke kunne komme seg ut. Det var også en annen form for avstraffelse ved kirken:
Det hadde hendt en gang at en kone på en av nabogårdene hadde melket ei ku på fjellet som tilhørte en av naboene, og som straff for dette måtte hun stå framme i kordøren i den gamle Kornstad kirke med en melkebøtte i hver hånd.

Kornstad soknestyre (menighetsråd) kjøpte i 1862 kirken "med tilliggende jordegods, ornamenter, tiender og alt hva kirken tilhører" for 2800 spesiedaler.

Brev fra distriktslæge Rambeck til prost Angvik, datert 2. desember 1932:

"Kornstad kirke var en gang en gammel liten korskirke med utvendige støtter rundt omkring, alt for liten for befolkningen. Gallerier var bygd rundt alle kirkens vegger, endog over alteret. Kirken var ved gudstjenesten alltid pakkfull av folk like opp til alterringen, så presten hadde vanskeligheter med å komme tvers over koret fra sakristiet opp på prekestolen. - Kirkens ventilasjon var dårlig, så besvimelser ofte forekom, og mange tok under en eller annen av de lange salmer i Kingo, en tur ut i frisk luft. "
En mann sa en gang til Rambeck at de ikke kunne forstå hvorledes presten kunne holde ut men den lange forretning i slik luft: "Vi går ut når det blir for galt, men du må være inne hele tiden."
Det kunne være opptil 6-700 nattverdgjester foruten mange barnedåper og jordfestelser.

På grunn av stor befolkning, ble Kornstad sogn delt i 1867.

Bygging av ny kirke

Byggingen av den nye kirken startet i 1870 og byggmester var Gustav Olsen, Trondheim. Kirken skulle bygges med 400 sitteplasser og prisen var satt til 3750 spesiedaler. Kriken ble opptømret i nærheten av Steinkjær, ble oppmerket og fraktet til Kornstad. Da man skulle begynne med grunnmuren til den nye kirken, ble grunnmuren lagt ca. 25 meter lengre opp for den gamle kirken. Etter som det er bliltt fortalt skulle det være 24 arbeidere ved den nye kirken. Over kordøren i den nåværende kirke er forestillet Guds øye og de 24 trespilderne som er satt omkring dette øye skal forestille arbeiderne ved kirken.

Kirkeklokkene er de samme som i den gamle kirken. De to alterlysestakene er også fra den gamle kirken. Begge er trolig fra det 17. århundre, en toarmet og en enarmet. Det finnes også en Helligtrekongersstake av messing med innskrift: O.S.H. A 1660. Dåpsskålen av tinn har merke P.P.S. 1878 (Paul Smith Trondhjem).

Døpefonten er par med den i Eide kirke. Den ble arbeidet av Kristian Sylthe, Eide og ble innviet og tatt i bruk høsten 1900. Den første som ble døpt i den nye døpefont var: Jakob, sønn til Edvard K. Mauset, Kornstad og hustru Olufine, født Gustad. De bodde der hvor aldersheimen nå er på Kornstad (1971).

Kalk og disk ble kostet fra nytt og laget av gullsmed Aasen, Kristiansund.

Altertavlen som nå er (den gamle ble solgt, som tidligere nevnt), er malt av Conrad Edv. Valeur i 1912. Det er en kopi av Hoffmanns "Kristus i Getsemane".

De to lysekronene ble en del forandret da man installerte elektrisk lys i Kornstad kirke. Mellom lysekronene hang det noe som ble kalt uroa, noe av små papirspiler forbundet med tynn tråd. Dette var aldri i ro, derav navnet uroa. Det skulle visstnok forestille "sjelens uro". Den var visstnok overført fra gammelkirken. Det ble tatt ned kort før århundreskiftet (1900).

Den første gudstjenesten i den nye kirken ble holdt 3. september 1871. To barn ble døpt: Peder, sønn til Peder Olsen Stene og kone Pernille. Denne Peder kjøpte et gårdsbruk på Folland og døde i 1967, 96 år gammel. Den andre Iver Edvard, sønn til Ole Jonsen Folland og kone Erika. Han bodde til slutt på Dahle og døde for mange år siden (1971).

Samme søndag ble disse to par viet i Kornstad: Enkemann Jon Knutsen Hulvåg og Marit Pedersdtr. Strømsvåg - og ungkar Ole Iversen Skarvøy og Anne Johanne Olsdtr. Folland.

Under Kornstad kirke hadde man funent fem balsamerte lik: Ole Olsen Helt til Smørholm og kona hans, datter deres og hennes mann Hr Åge Knag, og så en annen datter Margrete Helt, som ble gift med Frants Lund, Eiset. Da man åpnet kistene lå Åge Kang så livaktig som han nylig var kommet i kisten  - med langt hvitt skjegg over brystet - men i luften falmet han snart, og da kisten fikk en støyt falt liket i hop.

Straks før århundreskiftet (1900) ble det satt inn dører fra gangen og til galleriet. Når ytterdøren stod oppe vinters dag, ble det mye trekk og svært kaldt i kirken, og det var ofte man satt med votter på hendene. I ca. 1902 ble det innsatt ovner i kirken, og da syntes man at det ble en stor forandring til det bedre.

I 1922 fikk kirken nytt orgel som ble innspillet av domorganist Lindemann fra Trondhjem den 17. september. Organist har hele tiden vært Olaug Åe. (I jubileumsheftet står det at Olaug Åe begynte å spille i kirken før hun var 12 år gammel og at hun var organist fra 1922 og "er det fremdeles" (1971).)

I 1923 be det bygget et menighetshus i nærheten av kirken. Det hadde lenge vært et savn at man ikke hadde et hus til bevertning under de store kristelige møter, men måtte holde til i private hus. I 1970 (?) ble det bygget 3 meter på lengden av menighetshuset til garderobe og toalettrom og så ble det bygget et bårehus på nedre og østre kant av kirken.

Bruk av kirkeklokkene på Kornstad ved gravferd

Kirkeklokkene på Kornstad har en særdeles vakker og harmonisk klang, og når det skulle være begravelse så kom det først 5 til 6 mann som skulle grave grav, og det kunne gå nokså lang tid til sine tider, f.eks. om vinteren når det var mye tele, det hendte enklete ganger at telen var ca. 60 cm. Litt over middag kom hele begravelsesfølget med liket , og hvis graven var ferdig, ble liket senket nedi graven.
Når begravelsesfølget var kommet en viss avstand fra kirkegården, ble det ringt med kirkeklokkene til de var kommet inn på kirkegården med liket. Etter en kort pause (i tilfelle det skulle være jordfestelse e.l., begynte man å ringe igjen, og dette holdt de på med til graven var kastet igjen, og graven var pyntet. )
Så begynte man å ringe med storklokken ca. 5 minutter og når den sluttet, begynte man å ringe med den minste klokken like lenge, og deretter ringte man med begge klokkene en stund. Dette skulle bety: det siste farvel til den avdøde. Det er nå lenge siden dette ble gjort.; det er sikkert 60 til 65 år siden man har hørt dette ved Kornstad kirke. (skrevet i 1971)

Hilsen til kirkejubileet v/ O. Rise (daværende sogneprest):

"Kornstad kirke feirer i 1971 hundreårsjubileum. Her kirken står er det et gammelt kirkested. Her stod den gamle stavkirken som ihvertfall stod i 1386. Hit søkte fedrene for å høre Guds ord, her hviler de mange ute på kirkegården.
Kristenlivet i Kornstad har vært noe særmerkt. Her har levd mang en "Enok" som vandret med sin Gud. En har møtt dem opp til våre dager. Det var en opplevelse å møte dem. Her satt de på sine vante plasser i kirken. En kjente de var med når Ordet ble forkynt. De var med og gjorde det lett for presten å tale. Her var det "grobotn å veksa". Men størst velsignelse fikk en kanskje ved syke- og gamle-besøk. - Da når foten ikke bar lenger, øyet vanskelig kunne se, da levde de på sin solide barnelærdom.
- Som en sa en gang: Jeg har hatt en stor opplevelse, Guds Ånd minnet meg om et Guds ord. Da ønsket jeg at jeg stod på bedehuset og fikk vitne for de andre. Det er på den måten vitnesbyrdet blir til. Det er opplevet, først da blir det ekte og kan få gjøre sin virkning. Det måtte sikkert gro noe etter disse gudhengivne gamle. Og det kan merkes enda i dag. MEn tidene forandres og vi med dem.
Vi taler om arven fra våre fedre. Her er en rik åndelig arv å ta vare på. Mange som også i dag er med og fyller kirkebenkene her, har en rik arv å ta vare på. Og når vi feirer hundreårsminnet for denne forholdsvis unge kirken, la oss huske dem som bar arven til oss. - Og la oss være med og bringe arven videre til de slekter som kommer, slik at kirkebenkene kan fylles når kirkeklokkene kaller og Ordet forkynnes.
Gudrun og O.Rise."

 











    (C) Kirken i Averøy - nettsiden er levert av


    (C)